Okkupasjon av norsk leil. i c/ Dali

Dette har vi lånt fra Canariavisen:

Ble vitne til husokkupasjon på Gran Canaria: – Kunne like gjerne ha vært vårt hus

Når Hanne Kristin Aarem pakket koffertene for en augustferie på Gran Canaria, forventet de sol og ro i ferieleiligheten. Det de ikke forventet var å bli naboer med husokkupanter.

Nå har den norske ferieboligeieren blitt ufrivillig dratt inn i et voksende problem på Kanariøyene. Et problem som går på rettsfølelsen løs for nordmenn som eier bolig på de spanske ferieøyene. 
Aarem og hennes mann ble vitner til at deres naboleilighet ble okkupert av ukjente personer, en erfaring hun beskriver som både frustrerende og bekymrende.

– Mannen min kom ned for to uker siden. Vi pleier aldri å være her i august, men sånn ble det nå. På søndag skulle vi legge oss i 12-tiden, og da sa mannen min at han så et hode over porten i naboleiligheten. Vi trodde først det var innbruddstyver, forteller Aarem, som også har venninnen Monica på besøk. 

Grunnlov til besvær
Husokkupasjon er et økende problem på Kanariøyene. Grunnloven i Spania gir alle retten til en «ukrenkelig bolig», noe som gjør det vanskelig for politiet å gripe inn, dersom okkupantene har rukket å slå seg ned i boligen.

Dermed er det opp til domstolene å avgjøre saken, noe som kan ta flere måneder, eller i verste fall år. I mellomtiden må huseieren fortsette å betale for kommunale avgifter, strøm og vann.

Et økende problem
Mens antallet husokkupasjoner gikk ned med 11,85 prosent i Spania i årets første kvartal, peker trenden motsatt vei på Kanariøyene: der økte antallet okkupasjoner med 7,3 prosent i samme periode, viser tall fra det spanske innenriksdepartementet. 

De fleste av disse okkupasjonene er i ubebodde bygg, og såkalt innbruddsokkupasjon foregår i mindre grad. 

Lite hjelp å få
Aarem og hennes venninne Monica, som for tiden er på øya på besøk, forsøkte å varsle om okkupasjonen til det lokale politiet i Arguineguín. 

– Hos politiet kunne ingen engelsk, og vi fikk beskjed om å komme tilbake om to timer. Vi kom tilbake og fikk beskjed om å dra til Guardia Civil i Puerto Rico neste dag, og vi måtte ha fullmakt fra eieren for å gjøre en anmeldelse, forteller Aarem. 

Til slutt fikk eieren hjelp av en spansk venn til å anmelde saken, men politiet skal da ha gitt beskjed om manglende kapasitet. Det skulle gå noe tid før politiet altså kom – noe som vanskeliggjør utkastelsen ytterligere. 

– På lørdag kom eieren og takket oss for at vi har gitt beskjed. Han er en forsiktig og ordentlig fjellrev. Veldig behersket. Han sier vi må ta dette juridisk og skal kontakte advokat, forteller Aarem.

– Skuffa
Hanne Kristin er skuffet over politiets manglende engasjement.

– Jeg var veldig skuffa over politiet som ligger bare 300 meter herfra. De var ikke interessert i gateadressen engang, sier hun oppgitt, og legger til at det var fem politifolk på vakt og ti politibiler utenfor. 

Situasjonen har også fått henne til å tenke på sin egen sikkerhet.

– Hvordan kan jeg beskytte meg? Jeg skjønner jo når jeg får dette så nært at jeg må ta tak i dette og skaffe alarm, sier hun.

Alle burde bli advart
Aarem er spesielt bekymret for de eldre i området, og påpeker at de selv er relativt unge eiere i området.

– Det er jo 80-åringer som ikke klarer dette og ikke snakker engelsk. Alle burde bli advart mot dette nå, slår hun fast. 

Til tross for høy musikk og det Aarem beskriver som røyking av hasj, føler hun seg ikke direkte truet av okkupantene i naboleiligheten.

– Vi føler oss trygge, for det går veldig rolig for seg, sier hun, og påpeker at husokkupantene skrur ned lyden på kvelden for å ikke være til for stor plage for naboene. 

Til tross for at Guardia Civil har snakket med okkupantene, er boligen fremdeles okkupert når Canariavisen kommer for vårt intervju. 

Trist
Men rolig eller ei, problemet med husokkupasjon i Spania viser ingen tegn til å forsvinne.

Aarems historie illustrerer en situasjon der loven og rettsapparatet ikke strekker til, og hvor lovverket går på rettsfølelsen løs hos folk flest. 

– Det er veldig trist. Vi lukker dører og vinduer om natta og holder på å krepere av varme, påpeker venninnen Monica Johnsen. 

– Men vi har ikke vært så redde. Første natta sov vi med vinduer oppe. Men de er jo kriminelle, så vi låser jo døra nå, konstaterer Aarem.